Om ADHD

A står for Attention = Oppmerksomhet/konsentrasjon
D står for Deficit = underskudd/mangel
H står for Hyperactivity = Hyperaktivitet (rastløshet)
D står for Disorder = Forstyrrelse

ADHD er en diagnose som stilles både til barn og voksne som har problemer med hyperaktivitet, impulsivitet og/eller konsentrasjon. ADHD er en nevropsykiatrisk funksjonsforstyrrelse, som kan behandles psykoedukativt og med legemidler.

ADD er ADHD uten hyperaktivitet. Barn med ADD er ofte roligere enn barn med ADHD diagnosen, og det kan derfor ta lengre tid å stille en ADD diagnose og dermed igangsette den nødvendige behandling. Mennesker med diagnosen ADHD har ofte andre nevropsykiatriske forstyrrelser som Tourettes syndrom, Aspergers eller OCD. Symptomer på autisme kan også være til stede.

Utover innlæringsproblemer innebærer impulsiviteten at det kan være vanskelig å fungere optimalt i sosiale situasjoner. Stigmatisering og utestengelse i sosiale sammenhenger, kan merke barna for livet. Ved mistanke om ADHD er det viktig at personen undersøkes av en psykiater og at det eventuelt gjøres en utredning. Deretter kan det settes inn tiltak og en behandling blir tilpasset, slik at vedkommende kan fungere så optimalt som mulig.

Det er viktig å påpeke at mennesker med ADHD ikke på noen måte har lavere intelligens enn andre. Det er funksjonsforstyrrelsen som gjør det vanskelig å konsentrere seg og dermed blir læring ofte problematisk.

Det er forskjellige forklaringer på hvordan ADHD oppstår. Arvelighet er en sterk årsak. Annet kan være av sosial og miljømessig art. Videre tyder det også på at det er forskjellige risikofaktorer forbundet med graviditet og fødsel som kan ha betydning. Noen undersøkelser peker på at misbruk av narkotika og underernæring under graviditeten kan påvirke utviklingen av ADHD.

En ufullkommen funksjon i hjernens ”ledningssystem”, hvor mangel på sentrale transmittorstoffer (dopamin og noradrenalin) er uttalt, kan påvirke aktiviteten til impulskontroll, planlegging og koordinering (de såkalte eksekutive funksjoner).

Tidligere mente man at barn ville vokse av seg diagnosen ADHD, men i dag vet vi at mange fortsatt vil ha en funksjonsforstyrrelse som voksen. Dette har ført til at flere og flere voksne ønsker en utredning for ADHD.

Hvordan viser ADHD seg hos barn

Vi ser på hvilke problemer barn med ADHD ofte står overfor.

Hos førskolebarn er det dominerende problemet ofte hyperaktivitet. Barna er i konstant bevegelse – de hopper, løper og klatrer store deler av tiden. Samvær og lek med andre barn kan være problemfylt og det kan bli mange konflikter. Humørsvingninger og små frustrasjoner kan lett føre til store raserianfall. Barn med ADHD kan være veldig krevende for deres omgivelser pga. den impulsive og uforutsigbare atferden.

Når barna kommer i skolealder har de ofte vansker med de samme prestasjonene som dere klassekamerater. De bruker lang tid på å komme i gang med oppgavene og videre forstyrres de lett av sine omgivelser. De løper så og si fra ”tue til tue”. Barn med ADHD har ofte vansker med å

høre etter og motta informasjon fra lærerne. Mange har vanskelig for å sitte stille og blir derfor lett et forstyrrende element i klassen, både for læreren og de andre elevene.

Barn som er diagnostisert med ADD er ofte veldig sky og kan virke som ”dagdrømmere”. De er passive og har vansker med å bli ferdig med oppgavene sine. Siden disse barna er mye roligere enn barn med ADHD diagnosen, kan det ta lenger tid å stille en ADD diagnose og å få igangsatt den nødvendige behandlingen.

Ett fellestrekk ved begge diagnosene er problemer med lav selvtillit, angst og bekymring. Derfor betyr tidlig diagnostisering også mulighet til behandling, som kan hjelpe disse barna til å gjenopprette et godt forhold til deres venner. Dette er viktig for å fungere optimalt i løpet av skoletiden.

Les mer om ADHD hos barn